Siri Wiig

Norges første temanummer om pasientsikkerhet

Kommunene har ansvar for god pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene. Men det har skortet på forskning på fagfeltet. Nå kommer Tidsskrift for omsorgsforskning med eget temanummer med 16 nye artikler.

– Alle er tjent med at det skapes blest om pasientsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Da må vi blant annet oppmuntre og motivere til forskning på området. Dette igjen forutsetter publiseringskanaler. Derfor er det viktig at det nå kommer et eget temanummer fra Tidsskrift for omsorgsforskning som bidrar til å sette pasientsikkerhet på dagsorden.

Det sier professor Siri Wiig. Hun leder Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger.

Vet fortsatt for lite

En annen publiseringskanal er Omsorgsbibliteket. På Omsorgsbiblioteket finnes tre, snart fire, oppsummeringer av kunnskap som tar for seg legemiddelbruk og pasientsikkerhet, fall og pasientsikkerhet, Underernæring og pasientsikkerhet og snart også forebygging av trykksår.

Klikk her for å komme til Omsorgsbiblioteket.

Siri Wiig har, sammen med Kathrine Cappelen og Rose Mari Olsen, vært gjesteredaktør for et rykende ferskt temanummer om pasientsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tidsskrift for omsorgsforskning står bak utgivelsen.

Klikk her for å komme til Tidsskrift for omsorgsforskning.

Wiig mener pasientsikkerhetsprogram og andre nasjonale program har satt søkelyset på pasientsikkerhet generelt, og at myndighetene har vært opptatt av å løfte fram arbeidet som skjer rundt dette feltet i kommunene.

– Men vi vet fortsatt for lite om uønskede hendelser, særlig i kommunene. Dette har mange årsaker. Nasjonalt har vi ikke meldeordninger som fanger dette opp. Praksisfeltet og kommunene har ikke hatt nok oppmerksomhet på det, og da heller ikke på forskning. Myndighetene har ikke vært en sterk nok pådriver til å styrke forskningen her, men i de senere år har vi sett en endring. Det positive er at dette nå er i endring, blant annet på grunn av Meldinger til stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet, Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, Samhandlinsgreformen og at flest tjenester skal utføres på lavest mulig nivå, sier Wiig.

At kommunene er underlagt varslingskrav om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og at alvorlige hendelser nå også kan undersøkes av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, kan også ha bidratt til økt forståelse.

– Mange gode bidrag

Wiig synes de fikk inn mange gode bidrag til temanummeret. Noen av gjesteredaktørene har også vært artikkelforfattere selv, blant annet fordi de er med i prosjekter som er relevant for temanummeret. Redaksjonskomiteen og ansvarlig redaktør har da vært fagfeller, i tillegg til ekstern fagfelle, og foretatt avgjørelser rundt kvaliteten på artiklene.

– Slik er det også i andre tidsskrift nasjonalt og internasjonalt, siden det ofte er en sammenheng mellom gjesteredaktørenes kompetanse og den kunnskapen som er nødvendig for å gjøre en god jobb som gjesteredaktør, sier Wiig.

– Hvem vil ha utbytte av å lese artiklene?

– Nummeret vil ha et bredt publikum. For eksempel forskere innen områdene kvalitet, helsetjeneste og pasientsikkerhet, politikere som jobber med prioriteringer i helsesektoren og ledere og ansatte i praksisfeltet. Jeg møter jevnlig beslutningstakere og ledere som ønsker mer kunnskap om pasientsikkerhet i kommunene, og interessen er økende. At Tidsskrift for omsorgsforskning og temanummeret kan markedsføres og deles i sosiale medier og at det er helt kostnadsfritt for leserne, er viktig. Vi ser at innholdet blir plukket opp. Mange innen fagområdet er interessert i ny kunnskap. Derfor er jeg stolt av hva tidsskriftet, artikkelforfatterne og vi som gjesteredaktører har fått til her, sier Wiig.

Glad for god bredde

Selv ønsker hun ikke å fremheve artikler hun særlig har hatt utbytte av å lese. Hun fremhever heller bredden av stoff. Og sammensettingen av forfattere og deres faglige ståsted, og blandingen av kommentarartikler, fagartikler og vitenskapelige artikler.

Redaktør Oddvar Førland i TFO mener det er første gang det er laget et slikt temanummer om pasientsikkerhet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Enig?

– Det finnes flere temanummer internasjonalt på pasientsikkerhet, men dette er utvilsomt en milepæl med hovedvekt den norske kommunale konteksten. Det er veldig positivt.

Hvordan har det vært å ha jobben som gjesteredaktør for denne utgivelsen?

– Morsomt, krevende og utfordrende. Jeg har som mål at jeg skal være fagfelle like ofte som jeg sender egne artikler til fagfellevurderinger. Jeg tenker på jobben som gjesteredaktør som et bidrag til å fremme forskning på fagfeltet, og da er det like naturlig å stille opp her, slik jeg ønsker at mine artikler skal bli faglig vurdert av andre, sier Wiig.

Hun beskriver samarbeidet med de andre gjesteredaktørene og Oddvar Førland som godt og konstruktivt. Artikkelforfatterne har i stor grad fulgt tidsfrister

– Jeg lærer mye selv.

Er det tid til å være gjesteredaktør, når dagene fra før er fulle?

– Det er stort sett alltid travelt, vi fyller uansett dagene med gjøremål. Derfor vil jeg oppfordre andre til å si ja til å være gjesteredaktør og fagfelle hvis de blir spurt, sier Wiig.

Hun har redigert og skrevet artikler i tidsskrift og bøker, men det første gang hun har vært gjesteredaktør i et forskningstidsskrift.

– Jeg er associate editor i BMC Health Services Research, har vært reviewer i flere andre tidsskrift nasjonalt og internasjonalt, og har vært konferanseleder. Jobben handler om det samme, nemlig å sikre at det holdes faglig godt nivå. Selv opplever jeg at alt slikt arbeid løfter meg, fordi jeg holder meg oppdatert og lærer mye, forteller Siri Wiig.