Arne Thobru, Solveig Rostøl Bakken, Odd Inge Sanden, Berit Hvidsten

Hva mener de eldre selv?

Politikere vil ha forskning på hvordan vi kan få et aldersvennlig Norge. Men hva vil de eldre selv? Hva er viktig for dem? Fire pensjonister ble invitert til å kommentere kunnskap som forskere har samlet inn. Men er forskere og forskningsobjekter opptatt av det samme?

Klikk her for å se video fra samtalen med seniorene.

– Stortingsmeldingen Leve hele livet gjorde noe med holdningen hos politikere og helsebyråkrater i stat og kommune om hvordan vi eldre kan gjøres selvhjulpne, bli tryggere og få et best mulig liv. Men skal vi få et aldersvennlig Norge trengs det en gjennomgang av samfunnsstrukturene i landet vårt, fordi en god alderdom handler ikke om arbeidet til ett departement og én statsråd eller én stortingsmelding.

Det sier Odd Inge Sanden (76) fra Dokka i Nordre Land kommune.

Den tidligere rådmannen er nå kommunestyrerepresentant (Ap) og medlem av menighetsråd og eldreråd i kommunen.

Direktorat ba om råd

Han er også ett av fire medlemmer i et panel som Helsedirektoratet har pekt ut. De andre tre er:

• Berit Hvidsten (77) fra Hakadal i Nittedal kommune. Hun har jobbet i bokhandel, vært hjemmeværende med fire barn, jobbet ved Nittedal trygdekontor, vært varaordfører og satt i kommunestyret (Ap). Hun er leder av Hakadal pensjonistforening.

• Solveig Rostøl Bakken (69). Hun er tidligere sykepleieren og helsesøsteren fra Harstad, men bor nå i Oslo. Er engasjert i Pensjonistforbundet i hovedstaden og sitter blant annet i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus.

• Arne Thobru (73). Bor i Våler i Solør. Den tidligere læreren, varaordføreren (Ap) og konsulenten er nå leder av Våler pensjonistforening og Eldre og funksjonshemmedes Råd.

De fire fikk i oppdrag å kommentere kunnskapsnotat rundt eldres levekår. Notatene oppsummer aktuell forskning og kunnskap på temaet. Fire ganger møtte de forskere ved Senter for omsorgsforskning, etter å ha lest kunnskapsoppsummeringene innen:

• Aldersvennlig Norge

• Aktivitet og felleskap

• Mat og måltider

• Helsehjelp

• Sammenheng i tjenestene.

Vil ha flere gode leveår

Bakgrunnen er reformen Leve hele livet. Den skal bidra til at eldre får flere gode leveår, pårørende ikke sliter seg ut og ansatte får brukt sin kompetanse

Samtalene med pensjonistene førte til at forskerne ved Senter for omsorgsforskning nå lager et ekstra kunnskapsnotat, blant annet med bakgrunn i det de fire i ekspertgruppen syntes var viktig. Slik kunne de kommenterer forskerens oppfatninger, og dermed bidra til tydelig tilbakemelding til HOD og Stortinget.

Arne Thobru

– Kunnskapsnotat viser at forskerne har lyttet til oss, de har hatt interesse for å ta oss på alvor. Samtalene har vært gode. Men da jeg tok med hver av de fem opprinnelige kunnskapsoppsummeringene tilbake til Eldrerådet i Solør, ble de litt overveldet av alt materialet. Komprimerte versjoner blir derfor nyttig hvis mange skal lese dem. Selv synes jeg Leve hele livet og oppsummeringene er gode, men de handler mest om de svakeste. Mangfoldet blant eldre er stort. Hvis vi skal klare oss selv lenge så trengs det tilrettelegging der folk bor før de får plass på sykehjem.

Takknemlig for å bli lyttet til

Solveig Rostøl Bakken:

– Noe av det vi ga uttrykk for overfor forskerne er tatt med. Samtidig jobber jo forskerne innenfor rammene som er satt av bestillerne av kunnskapsnotatene. Men jeg satte stor pris på at vi faktisk er blitt lyttet til. Så får vi se hva det kommer ut i andre enden når forvaltning har sett på alle oppsummeringene og penger skal prioriteres i kommunene. Men generelt vil det være nyttig hvis forskerne hadde vært enda mer ute hos eldre og pårørende for å få førstehånds kunnskaps, slik at teori og praksis kunne vært forent.

Berit Hvidsten:

– Vi jobbet greit sammen og fant fire tema i kunnskapsoppsummeringene som er viktige. Det er en omfattende rapport. Jeg lagde en komprimert versjon for meg og eldrerådet. Men eldreråd og pensjonistforening består ikke av et representativt utvalg av medlemmer og deltakere. 95 prosent av oss er damer på møtene i pensjonisttreffene.  Frivillighetssentralen er også kvinnedominert. Det er vel en bekreftelse på at det er mer ensomhet blant menn enn kvinner.

Odd Inge Sanden:

– Vi har blitt tatt på alvor i høyeste grad. Alle forskerne vi har møtt har vært lydhøre. Men en ting er å være lydhøre, noe annet er om det blir tatt beslutninger på det grunnlaget vi har bidratt til. Hva som kommer ut av det når ting skal behandles politisk blir interessant å se.

– Eldre føler avmakt

Solveig Rostøl Bakken:

– I kunnskapsnotatene kommer det fram mye om hva som er utfordringer i dag. Mange eldre føler avmakt, de føler seg verdiløse. Men i morgen kommer det brukere som vil være langt mer bevisste på sine rettigheter. De vil bruke sin kunnskap og utdanning, de vet å kreve kvalitet, de er beviste hva de har betalt i skatt gjennom et langt yrkesliv. Morgendagens eldre vil ikke bli styrt, de vil bli spurt.

Arne Thobru:

– Jeg mener digitaliseringen av samfunnet gjør at mange i dag ikke blir spurt om hvordan livet deres er. De holdes utenfor fordi de ikke behersker smarttelefon. De klarer ikke fylle ut kommunale skjema i kommunene eller hos Nav, de får ikke sett hva NRK.no skriver eller bestilt togbilletter på vy.no. Digitaliseringen har ikke kommet for tidlig, men ofte ser vi at det ikke finnes noe enkelt alternativ for de som ikke er digitale. I Våler har vi 422 medlemmer i pensjonistforeningen. 257 av disse har epostadresse. De andre må vi nå på andre måter. De fleste har mobiltelefon. Vi sender SMS og informerer der og så godt vi kan. Vi gitt opplæring i nettbrettbruk. Kurset vært digitalt, og interessen har vært god.

Odd Inge Sanden:

– Digitalisering er bra, men ansvarlige myndigheter har et ansvar: Hvordan skal de ikke-digitale være selvhjulpne og bo lengst mulig hjemme? Ti-femten prosent av innbyggerne i en kommune klarer ikke å orientere seg på en nettside. Da kan du fort falle utenfor. Dette må eldreråd og Pensjonistforening si fra om. Skal du bo lenge hjemme og ikke kan kjøre bil, må du bo nær butikken, ha tilgang på buss eller få transporthjelp. I byene er det kanskje kortere veg til en matforretning, men hva hvis du bor grisgrendt og likevel oppfordres til å bo hjemme lengst mulig? Rådmannen rår ikke over busselskapene. De som utreder bussrutene kjenner ikke alltid de eldres utfordringer, og har heller ikke formelt ansvar for at  folk kan bo lengst mulig hjemme. Dermed flyttes problemene over på kommunen og helse- og omsorgsbudsjettet.

Digitalt utenforskap

Solveig Rostøl Bakken:

– Vi har skapt et digitalt utenforskap i Norge. For noen skaper dette angst og utenforskap. Har du ingen som kan hjelpe deg, er du fastlåst. Hvem skal gi eldre support?

Berit Hvidsten:

– Sønnene mine hjalp meg med mitt bluetooth-headset, uten slik frivillig hjelp hadde det vært utfordrende. Jeg har markedsført kurs i bruk av smarttelefon og nettbrett i pensjonistforeningen. Men folk er ofte lite interessert i å lære seg noe mer. Folk vil ikke eller våger ikke fordi de klart seg uten slik teknologi hele livet.

– Hvordan skal myndighetene legge til rette for et aldersvennlig Norge, når eldre er en så sammensatt gruppe?

Berit Hvidsten:

– Akkurat nå er det et stort gap mellom de som ikke er digitale og hvordan samfunnet legger opp til at vi skal klare oss i en digital hverdag. Det vil bli bedre, men det vil ennå ta en god del år.

Solveig Rostøl Bakken:

– Kommuner, fylkeskommuner, stat og mange aktører i næringsliv, lag og foreninger må kjøre dobbelt informasjonsløp noen år til, altså både papir og digitalt. Det er for tidlig å kutte ut papir. Folk må trygges. Mange mener nok at det er mer komplisert å orientere seg på nettet enn det ofte er, men de må oppfordres til og det må gjøres trygt å lære seg nytt. Men ikke alle har det som må til av krefter og pågangsmot, samtidig som de også må ha tilgang på utstyret. I arbeidslivet har du IT-support, men hvem hjelper de eldre?

Berit Hvidsten:

– Og så er det en del dilemma hos enkelte eldre som fortsatt bruker brevgiro for å betale sine regninger. Det sies at de kan jo få hjelp av familie eller kjente for å betale i nettbank, men for mange er personvernet svært viktig. De ønsker ikke at andre skal ha innsyn i deres økonomi.

– Vanskelig å be om hjelp

Arne Thobru:­

– Vi snakket om at eldre kan drive support for eldre, men å ta med PC´en på kafeen og få hjelp er en barriere – vi er ikke så flinke til å be om hjelp.

Solveig Rostøl Bakken:

– Hvis du ikke engasjer deg, er det ingen som spør deg hvordan du har det eller hvordan du ønsker du skulle hatt det. Det er litt tilfeldig om noen ser deg. På den annen side er det mange eldre som selv bør ta initiativ for å få et bedre liv. Da jeg flyttet fra Harstad, hvor jeg hadde stort nettverk, ble det veldig stille rundt meg da jeg kom til Oslo. Ansvaret lå i stor grad hos meg for hva slags liv jeg skulle leve.

– Tror dere innspillene deres vil blir tatt på alvor av myndighetene?

Arne Thobru:

– Jeg litt redd for at dette er spill for galleriet. Se på covid-19: Hvor mange eldreråd i Norge ble spurt om hvordan dette skulle håndteres? Vi i Våler ble ikke konsultert da det kom opp tema om hvordan smitte hos eldre kunne forebygges.

Solveig Rostøl Bakken:

– Dette er tusenkronersspørsmålet. Det kan fort bli masse fine ord og formuleringer. Forebygging av Covid-19: Eldrerådet i Oslo var ikke involvert, heller ikke brukerutvalget ved OUS. Eldre må inviteres inn, det skjer ikke alltid. Samtidig er det noen steder er det også vanskelig å opprette eldreråd. Det er vanskelige å jobbe med frivillighet i storbyene, det er ofte mer uoversiktlig.

Berit Hvidsten:

– I Nittedal er det laget en gruppe ledet av ordfører og hvor  hovedutvalgslederne og andre kan holde seg orienteringer om hva som skjer på blant annet sykehjemmene rundt Covid-19. Men jeg klagd på at Eldrerådet har kun fire møter á to timer med kommuneledelsen per år. Det er for lite, blant annet når det skal lages Eldreplan.

Odd Inge Sanden:

– Hvis samfunnet skal gi tilbud så du kan leve hele livet, må brukerne være representert i alle nivå der beslutninger tas.

– Hva slags råd vil dere gi til statsråd Bent Høie?

Arne Thobru:

– Hvis folk skal bo der de bor når de blir eldre trengs det kanskje selvkjørende busser som du bestiller med en app? Kommunikasjon er viktig, men da må flere statsråder snakke sammen og brukere må beherske teknologi.

Odd Inge Sanden:

– Høie og alle som vil leve hele livet bør lese Slåttekaren av Edvar Hoem. Han skriver om hvordan samfunn endrer seg i løpet av noen tiår. Vi er i en total forandring nå, og Leve hele livet kan bli en reform som ikke gir så mange løsninger likevel.

Solveig Rostøl Bakken:

– Hvis noe av reformen konkretiseres, så blir jeg glad. For jeg håper departementet mener dette på alvor, og det er viktig at vi begynner. De som blir morgendagens frivillige vil ha frihet til å jobbe frivillig på egne premisser og bidra med avsluttende oppdrag, ikke noe som går måned etter måned. Det er viktig at det satses på forebygging gjennom hele livet og ikke minst i godt voksen alder. Planlegging og infrastruktur må ses som en helhet. Jeg som enkeltperson har ansvar, men det må tilrettelegges for det. Og vi trenger mer forskning på hva slags forebygging som har mest effekt.

Berit Hvidsten:

– Vi har kafémøte hver onsdag i frivillighetssentralen i min kommune. Her kan folk melder inn ting de kan bidra med, for eksempel å ha høytlesning på sykehjem eller transport av eldre. Her binder man seg ikke til mer enn det man selv kan og vil.

Odd Inge Sanden:

– Det er ikke de elder som tas beslutninger i Norge, de er sterkt underrepresentert i forhold til hvor mange vi. Beslutninger som gjelder eldre tas av yngre. Hvordan hadde 30-åringer syntes det hadde vært om pensjonister tok beslutninger på vegne av dem?

Klikk her for å se video fra samtalen med seniorene.