25.02.2019

I 2016 startet Helsedirektoratet pilotprosjektet «Trygghetsstandard i norske sykehjem» med et ønske om mindre forskjeller i kvalitet på sykehjemmene i Norge. Anette Fagertun og Gudmund Ågotnes har fulgt pilotkommunene Sortland, Tromsø, Eidskog og Kristiansund i arbeidet.

11.02.2019

Hva sier personalet om implementeringen av hverdagsrehabilitering? Hvilke er de politiske utfordringene med å bli gammel i eget hjem? Har du sett den rykende ferske forskningen på legemiddelbruk og pasientsikkerhet? Hva svarer mottakerne når de blir spurt hvilket utbytte de har av forebyggende hjemmebesøk? Vet du at det finnes en egen nettside om trening og aktivitetstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer?

11.12.2018

Høsten 2019 starter UiT Norges arktiske universitet tre flerfaglige masterstudier med høy relevans for kommunale helse- og omsorgstjenester: Master i aldring og geriatrisk helsearbeid, master i psykisk helsearbeid og master i helsefaglig utviklingsarbeid.

28.11.2018

Innovasjon i omsorgssektoren blir ofte forbundet med velferdsteknologi, men det er innovasjon å flytte måltidet på et sykehjem hvis det gir økt appetitt, det er innovasjon å tilby en frivillig ruslevenn, hvis det gir bedre helse og det er innovasjon å gi brukerne John, når det er John de trenger.

27.11.2018

En del eldre har psykiske problemer og uheldig rusmiddelbruk. Men ingen vet hvor store problemene er. Nå skal omfang og årsaker kartlegges. Slik kan helsearbeidere bli bedre til å hjelpe disse menneskene.

16.11.2018

Gran kommune skulle lage et e-læringskurs i hverdagsmestring for å lære opp de ansatte i helse – og omsorgstjenesten. Plutselig var kurset tatt i bruk av 32 andre kommuner, også.

05.11.2018

Flere eldre, trangere økonomi. Mange kommuner er opptatt av omstilling for å møte disse utfordringene. – Blant annet må samarbeidet med forskere styrkes.

26.10.2018

Mange krever mer enn kamferdrops og været på Haltenbanken, innledet eldreminister Åse Michaelsen da hun deltok på Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning.

23.10.2018

Cathrine Arntzen er til daglig førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og faglig leder for Senter for omsorgsforskning, nord. Hun og faren, Arthur «Oluf» Arntzen, fikk stor oppmerksomhet i VG da de fortalte hvordan det er å leve med demens. Her kan du lese Cathrines egen kronikk om sitt forhold til faren og sykdommen.

12.10.2018

Fra tid til annen dukker det opp ord som plutselig får stor fart inn i omsorgstjenesten, ord som blir mye brukt og som antyder en trend eller bevegelse, såkalte «buzzwords» på godt norsk. Synergi, innovasjon, brukermedvirkning og samhandling suste inn i språket vårt og har kommet for å bli. Akkurat nå er det «samskaping» som gjelder.

11.10.2018

Bibi Hølge-Hazelton er professor i klinisk sykepleie og tilknyttet Sjællands Universitetshospital ved Syddansk universitet. Hun kommer til Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning for å snakke om faglig ledelse og utvikling av et anvendelsesorientert forskningsmiljø.

10.10.2018

Brødet, smør og pålegg ligger klart, det er bare å smøre brødskiva si sjøl. Når eldre hjemmeboende i Gran kommune nå får besøk av hjemmesykepleiere, må de regne med å få motivasjon til mer selvhjelp og litt mindre praktisk tilrettelegging.

28.09.2018

– Skikkelig stas! stråler førsteamanuensis Randi Stokke ved Senter for omsorgsforskning. Hun ble torsdag tildelt NTNUs Publikasjonspris under Innlandets Forskningskonferanse i helse- og sosialfag.

25.09.2018

Vest på Sunnmøre i Møre og Romsdal ligger den lille industrikommunen Haram og gaper mot storhavet. Kommunen har lang tradisjon for å ta imot polske industriarbeidere, men da Eidet omsorgssenter tok imot den humanoide roboten Pepper var det litt utenom det vanlige.

19.09.2018

Per Anders «Pelle» Sandstrak er født i 1965 i Overhalla i Norge. Den svensk-norske komikeren, skuespilleren og regissøren er mest kjent for stykket «Mr. Tourette og jeg», et stykke som handler om hvordan det er å leve med Tourettes syndrom. Du kan høre Pelle Sandstrak sitt foredrag under Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning 24. – 25. oktober.

24.08.2018

Oppgavene står i kø for eldreminister Åse Michaelsen. – Hvor skal jeg begynne? sa hun etter å ha hørt innlegg fra forskere fra Sentre for omsorgsforskning under Arendalsuka.

15.08.2018

Regjeringen lager nå Norges første helseindustrimelding. Men kan vi bli best på helseindustri uten å vektlegge kvalitet høyere i helsetjenesten?

09.07.2018

Gerontologi er læren om alderdom og aldringsprosesser. I boken med samme navn får vi innblikk i eldre menneskers egne historier. Vi får erfare at det er normalt å bli gammel, og at vi har ulike måter å bli det på.

09.07.2018

Frode F. Jacobsen feiret verken jul eller bursdag den dagen, men fikk likevel det han hadde øverst på ønskelista, nemlig penger til et europeisk forskningsnettverk for omsorgstjenester og primærhelsetjenester.

08.06.2018

Universitetsforlaget har ti tidsskrifter for helse- og sosialfag. Nå er ett av dem gratis tilgjengelig for hvermansen. Tidsskrift for omsorgsforskning har fått open access. Dermed kan du få den nyeste forskningen på omsorgsfeltet rett inn på mobilen eller maskinen din uten at det koster en krone.

08.06.2018

– Omsorg blir aldri utdatert, uansett hvor fine omgivelsene er. Brukeren trenger denne tryggheten.

01.06.2018

Pasientforløpet til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) er gjerne langvarig og svingete. Mange av pasientene har behov for tjenester fra både kommuner og spesialisthelsetjeneste samtidig, noe som ofte har vist seg å være utfordrende. I en ny oppsummering av kunnskap ser Terje Emil Fredwall nærmere på nettopp pasientforløpet for personer med ROP-lidelser. Her løftes det frem en rekke gode erfaringer og velfungerende tiltak.

09.05.2018

Senter for omsorgsforskning arrangerte symposium under den 24. nordiske gerontologikongressen, «Lessons of a life time», i Oslo 2.-4.mai.

02.05.2018

Norge har fått sin første eldre- og folkehelseminister. Åse Michaelsen kommer til Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning.

24.04.2018

I disse dager lanserer Omsorgsbiblioteket en ny nettside. Nevronett.no skal bidra til at personer med nevrologiske skader og sykdommer får en så kunnskapsbasert aktivitet og trening som mulig.

24.04.2018

Vil du forske på pleie- og omsorgssektoren, men trenger registerdata? Nå er mange kilder til kommunale fakta innen denne sektoren samlet i en ny rapport. – Registerdata er en gullgruve, sier forsker.

17.04.2018

Nevrologiske skader og sykdommer omfatter både medfødte eller ervervede tilstander, og fører ofte til svekkelse av funksjoner på flere områder. De vanligste nevrologiske skadene og sykdommene blant brukerne av omsorgstjenester er Multippel sklerose (MS), Cerebral parese (CP), Parkinsons sykdom, hjerneslag og epilepsi.

19.03.2018

Studier viser at helsepersonell ofte overser årsakene til at eldre faller og først blir oppmerksomme og iverksetter tiltak etter at fallet er et faktum. Siri Andreassen Devik har skrevet en oppsummering av kunnskap om fall og pasientsikkerhet sammen med Rose Mari Olsen og Tove M. Ness. Vi har bedt Devik og Olsen om svare på noen spørsmål.

19.03.2018

Aldri har helsevesenet hatt så mye kunnskap og informasjon. Men hvem setter premissene for hva som skal deles?

07.03.2018

Før året er omme skal 75 % av de norske kommunene ha iverksatt ett eller flere tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Direktoratet har gitt kommunene seksten tiltak å velge mellom.

19.02.2018

Å leve hele livet etter egne ønsker er et mål for mange. Fordommer mot aldring er kanskje det største hinderet for å få det til, mener forsker.

07.02.2018

Siri Andreassen Devik har overtatt stafettpinnen etter Rose Mari Olsen og er fra nyttår av emneredaktør for emnet pasientsikkerhet i Omsorgsbiblioteket.

12.01.2018

Oddvar Førland og Randi Skumsnes fra Senter for omsorgsforskning har skrevet en oppsummering av kunnskap om forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk til eldre. Oppsummeringen er publisert i Omsorgsbiblioteket.

09.01.2018

Astrid Gramstad jobber som førsteamanuensis og forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord og UiT Norges arktiske universitet. Fra 2018 er hun også ansvarlig redaktør for Omsorgsbiblioteket.

02.01.2018

Pulsen stiger, tanker sorteres og dagen ruller i gang. Nå skal Cathrine Arntzen bruke sykkelturen på 25 minutter til jobben til også å planlegge arbeidet som ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord.

20.12.2017

Instituttleder i Tromsø mener Norge vil trenge stadig større forskningsprosjekter i årene som kommer. Da kan sammenslutningen av Senter for omsorgsforskning landet rundt være nyttig.

18.12.2017

Kjersti Karoline Danielsen ved Senter for omsorgsforskning i Kristiansand vil oppsummere kunnskap om fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid til Omsorgsbiblioteket. Hun ber kommuner som arbeider med dette om å ta kontakt.

13.12.2017

Humanoide roboter, altså roboter med samme fasong som mennesker, blir benyttet i banker, butikker og universiteter flere steder i verden. De finnes også på enkelte sykehus. Men når en liten kommune på Vestlandet åpner dørene for et eksemplar av arten, er det trolig første gang en humanoid robot ønskes velkommen til omsorgstjenesten.

07.12.2017

Siden oppstarten i 2008 har Torunn Hamran vært faglig leder for Senter for omsorgsforskning, nord. Nå blir professoren pensjonist.

30.11.2017

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven trer i kraft fra nyttår. Da blir det lov å gi ekstrapoeng til gutter som vil studere kvinnedominerte fag. Dermed kan det hende du finner to poeng under juletreet hvis du har vært snill gutt.

06.11.2017

Pasienten har krav på å bli møtt med kompetente og informerte ansatte. På Østlandet skjer det gjennom å bygge bro.

31.10.2017

Nesten hver femte kommune sier at helse- og omsorgstjenesten er for dyr for kommuneøkonomien deres.

13.10.2017

Senter for omsorgsforskning får en god porsjon oppmerksomhet i årets Statsbudsjett. Framfor alt framgår det hvordan Senter for omsorgsforskning bidrar til tjenesteutformingen i kommunene og hvor sentral omsorgsforskningen blir framover.

12.10.2017

Økonomi har gjennomslagskraft. Camilla Stoltenberg savner helseøkonomiske beregninger å slå i bordet med. Hun gjør dessuten oppmerksom på Kommunenes strategiske forskningsorgan.

11.10.2017

Den 8. september 2017 disputerte Lill Sverresdatter Larsen for PhD-graden ved UiT Norges arktiske universitet. Tittel på avhandlingen var «Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care. A qualitative study of collaboration between formal and family caregivers in Sami and Norwegian municipalities».

Vi gratulerer Larsen med PhD-graden, og har stilt henne noen spørsmål om studien.

05.10.2017

Kjersti Karoline Danielsen er emneredaktør i Omsorgsbiblioteket og har, sammen med Elin Rogn Nilsen og Terje Emil Fredwall, skrevet en oppsummering av kunnskap om pasientforløp for eldre med kronisk sykdom. Vi har bedt Danielsen hjelpe oss å se på hvilke utfordringer for helhetlig pasientforløp oppsummeringen peker på. Og hvilke tiltak som kan bidra til helhetlige pasientforløp?

03.10.2017

Rita Sørly er forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord og tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Hun er emneredaktør for emnet Brukermedvirkning i Omsorgsbiblioteket og har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermedvirkning i demensomsorgen.

22.09.2017

Jeg har møtt Oddrun Sortland. Oddrun er sykepleier, med mange års fartstid i kommunal eldreomsorg. Oddrun er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, vest og arbeider med et doktorgradsprosjekt knyttet til samspillet mellom eldre hjelpetrengende og deres familier og kommunale helsetjenester. Pårørende blir møtt på så mange ulike måter i tjenesten, og det ser ut til å være liten systematikk i arbeidet rettet mot de eldre sine familier. Jeg spurte Oddrun om hun kunne tenke seg å fortelle mer om prosjektet sitt, og om noe av det hun har erfart i sin forskning kan være overførbart til demensomsorgen.

08.09.2017

Ann Karin Helgesen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold, har forsket på brukermedvirkning i demensomsorgen. Hun skrev en doktorgradsavhandling om temaet i 2013, og har siden den tid gitt ut flere artikler om utfordringene ved medvirkning i demensomsorgen.

21.08.2017

Da professor Bjørg Dale ved Senter for omsorgsforskning skulle svare på hvorfor vi skal prioritere en verdig omsorg for eldre, var svaret enkelt; fordi de fortjener det.

16.08.2017

Aud Obstfelder fra Senter for omsorgsforskning hadde et innlegg under Arendalsuka som handlet om hva teknologien får å si for likestillingen i omsorgsarbeidet. Her er litt av det som ble sagt fra scenen.

30.06.2017

Trude Klevan, førsteamanuensis ved Høyskolen i Sørøst-Norge, leverte nylig sin doktorgradsavhandling «Betydningen av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. Erfaringer, historier og kontekster – en kvalitativ utforskning». Vi har stilt henne noen spørsmål om temaet.

09.05.2017

Med samhandlingsreformen flyttes mye av arbeidet med pasientene fra sykehus til, for eksempel, sykehjem uten at kompetansen følger med på kjøpet. Som et svar på dette ønsker myndighetene økt samarbeid mellom tjenester og kommuner. Derav ideen om lokalmedisinske sentre.

28.04.2017

La oss si at din gamle far skal flytte på institusjon og at dere har to sykehjem å velge mellom. Da kan det være sånn, at dersom dere velger, la oss kalle det Sagatun sykehjem, vil faren din bli lagt inn på sykehuset én eneste gang i løpet av det kommende året. Dersom dere derimot velger Furulunden sykehjem, vil de legge inn den samme mannen med de samme problemene, hele ni ganger!

24.04.2017

Lokal forankring og individuell tilrettelegging er nødvendig og viktig. Den samiske befolkningen er like sammensatt som befolkningen for øvrig, så det kan være vanskelig å gi generelle råd om hvordan man kan tilrettelegge helse- og omsorgstjenester for den samiske befolkningen på gruppenivå.

21.04.2017

Foreldre syntes ikke ansatte fulgte opp beskjeder om barnet, mens ansatte tenkte at foreldre var mest opptatt av egne behov. Men det var til de ansatte kom på hjemmebesøk.

19.04.2017

Brukere som tar ansvar for seg selv og ansatte som er tilstede for brukerne. Slikt har gitt rehabiliteringssuksess i Bamble.

05.04.2017

Teaterbesøk, bollebaking og skogsturer. Flere hundretusen mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester kan hver dag ha behov for aktiv omsorg. 700 ansatte har nå tatt utdanning i dette omsorgstilbudet.

03.04.2017

Lederen for hjemmetjenesten i kommunen har kanskje gått rundt og lurt på om tjenesten hennes sender uvanlig mange pasienter til sykehuset. Det har bekymret henne, men hun har savnet tall som kan gi svar på spørsmålet. Fram til nå.

24.03.2017

De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivåer, sier forsker Rita K. Klausen ved Senter for omsorgsforskning.

13.03.2017

Heidi Vifladt leder institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik. Hun går nye veier for å hente inn den nye vinen. Her blir de aktuelle søkerne til fem phd-stillinger invitert til to dagers seminar med overnatting og restaurantbesøk.

08.03.2017

Senter for omsorgsforskning, nord har deltatt i ressursgruppen til utarbeidelsen av en ny veileder for pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Denne veilederen er nå publisert.

02.03.2017

Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og skal være et supplement til den eksisterende ph.d.-utdanningen ved universiteter og høgskoler.

20.02.2017

Interessen for dagtilbudet for yngre med demenssykdom kom for fullt da det ble flyttet ut fra sykehjemmet.

15.02.2017

Aktiviteten ved Senter for omsorgsforskning i 2017 blir rekordstor. Her er noe av det de jobber med ved Senter for omsorgsforskning, øst.

09.02.2017

Er det laget en ernæringsplan for hver pasient, er alle pasientene veid siste måned og er funksjonsnivået deres sjekket jevnlig? Nå skal avvik ved sykehjem og i kommuner kartlegges.

07.02.2017

En dag kommer det en fremmed gjest på sykehjemsavdelingen. Hun er verken pårørende eller jobbsøker, men en «mystery shopper».

01.02.2017

Når for eksempel en eldre person har brukket lårhalsen er det ønskelig med en så rask og god rehabilitering som mulig. De største forskjellene på vanlig behandling og hverdagsrehabilitering er at den eldre selv setter målene for rehabiliteringen, og at det tverrfaglige teamet jobber tett sammen mot å nå disse. Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv. Yrkesgruppene er de samme, men nå jobber de tettere sammen og deres viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.

02.01.2017

Det er gjort mange studier av hjemmetjenestenes utvikling og innhold, men vi har manglet en stor studie som viser hvordan tjenesten faktisk oppleves av brukerne og av folk flest. Nå har vi fått den. Ett av funnene er at brukerne er betydelig mer fornøyde enn de pårørende.

14.12.2016

På taket skal Frivillighetsbussen ha en bjelle slik isbilene bruker. Så kan den kjøre rundt og kalle på alle som vil ha skyss til et senter der de kan møte andre mennesker.

28.11.2016

– Du kan fjerne de fleste medisinene hos eldre uten at det nødvendigvis får store konsekvenser. Ett unntak er legemidler mot forstoppelse. Dette er et undervurdert problem. Ubehandlet kan det føre til smerter, kvalme og redusert appetitt, og i verste fall forgiftning og tarmslyng.

08.11.2016

Barna dine kan få tannbørster som forteller telefonen din om tennene er rene. Er du redd for brystkreft, kan du få en bh som gjør undersøkelsene for deg. I USA printer de tabletter med skreddersydd sammensetning.

03.11.2016

En sekk med medisinsk utstyr og et kontrollskjema. Det skal gi bedre hjemmesykepleie hos eldre mennesker i Troms-kommuner

28.09.2016

Hvem er personen bak diagnosen? Hva betyr symptomene? Hvordan skapes og utvikles en god atmosfære på posten?

25.08.2016

Hva slags teknologi vil eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester ha glede av? Det er noe Gjøvik kommune og forskere ved NTNU Gjøvik vil finne ut av, når de nå sammen søker Forskningsrådet om penger til et fireårig prosjekt.

03.08.2016

Minst tre av ti ansatte som jobber med psykisk utviklingshemmede er ufaglærte. E-læring kan øke fagkunnskapen deres, særlig hvis de har en mentor på egen arbeidsplass å diskutere med.

30.06.2016

Væpnet til tennene med nye rutiner, nye dingser og nye apper til dingsene har man slåss for en bedre dokumentasjon av det daglige arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Men fremdeles er dokumentasjonen mangelfull. Kanskje må det en mann ved navn Victor til for å beseire dokumentasjonstrollet?

28.06.2016

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har samarbeidet om et treårig forsknings- og fagutviklingsprosjekt angående helse- og omsorgstjenester til personer med demens som har innvandrerbakgrunn.

20.06.2016

Ni av ti eldre har en legemiddelbehandling som kan være mangelfull og i noen tilfeller utsette dem for alvorlige helseplager. Eldre hjemmeboende kan være ekstra utsatt.

10.06.2016

Fylkesmannen i Nordland kutter midlene til Pårørendeprosjektet, og det som har vist seg som et godt og nødvendig tilbud trues av nedleggelse.

09.06.2016

I Stryn samarbeider elever fra helsefag og dataelektro om å lage morgendagens omsorgsteknologi. For Hauk Øren (18) er interessen for å finne gode løsninger ekstra stor, etter at bestefaren hans fikk demenssykdom.

08.06.2016

De ansatte på sykehjemmet jobber kontinuerlig for å gi pasientene god pleie. Men er det den pleie og omsorg som pasientene ønsker?

11.04.2016

De unge eldre vil ikke sette sine ben i de tradisjonelle eldresentrene. Hva skal vi gjøre med det? spør Pensjonistforbundet. Elisabeth Aase var den som fikk spørsmålsstillingen i fanget. Hun er førstelektor ved Høgskolen i Telemark og engasjert av Senter for omsorgsforskning. Nå har hun sendt spørsmålet videre til 1200 av Pensjonistforbundets medlemmer og hatt dybdeintervjuer med personer i målgruppen.

20.05.2016

34 % av kommunene har innført hverdagsrehabilitering. Nå bør kanskje resten komme etter?

20.05.2016

Hverdagsrehabilitering gjør hjemmeboende eldre med funksjonsfall bedre sammenlignet med tradisjonelle måter å forsøke å bedre funksjonsevnen i denne gruppen. Dessuten koster det ikke noe mer for kommunene.

14.04.2016

Siden 1. januar har kommunene vært pålagt å ha tilbud om en kommunal akutt døgnenhet. Forsker Marianne Sundlisæter Skinner ved NTNU på Gjøvik har tatt tempen på døgnenhetene. På oppdrag fra Helsedirektoratet, stiller hun diagnosen og anbefaler behandlingen.

05.04.2016

Eldre med behov for rehabilitering får noen ganger mange liggedøgn på sykehjem, men langvarige opphold gjør ikke alltid pasienten mye bedre. Slik gikk Gloppen kommune fram da de ville korte ned på oppholdene.

14.03.2016

Professor Ingela Enmarker vil ha en mer forskningsbasert praksis i helse- og omsorgstjenesten. Her slår hun et slag for standardisering og langsom forskning.

24.02.2016

Det virker skremmende, hører liksom ikke hjemme i en omsorgstjeneste, særlig ikke i Norge. Men hva gjør du hvis den du skal hjelpe nekter å vaske seg, nekter å ta de nødvendige medisinene, eller bestemmer seg for å gå hjem?

08.02.2016

I 2005 opprettet Midt-Troms regionråd en interkommunal enhet som skulle arbeide med kvalitetsutvikling i helse og omsorg. Enheten, som skal opplyse og vise vei, fikk navnet Løkta.

27.01.2016

Norge skårer høyt på forskning på medisin- og helsefag. Men det er usikkert hvor mye innovasjon dette fører til i de kommunale tjenestene. Hvorfor er det slik?

27.01.2016

Åtte av ti kommuner bruker mer penger på folkehelsearbeid enn tidligere. Pengene går først og fremst til saksbehandlere og møter.

21.01.2016

Første januar fusjonerte Høgskolen i Gjøvik med NTNU. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Nye NTNU huser 38 000 studenter og 6 400 ansatte og får et budsjett på 7 milliarder kroner. En av dem som har sett fram til fusjonen er professor og forskningsleder Aud Obstfelder ved Senter for omsorgsforskning. Vi har snakket med henne om frykt og forventninger.

13.01.2016

«Det er spesialistene som har kunnskapen, så da vet de best.» Slik tenker mange kommunale helseledere. Dermed sier de farvel til likeverd i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

07.01.2016

Du og jeg skal utføre 25 prosent av omsorgsarbeidet i Norge i framtiden. Hvor mye utfører vi i dag, og hva slags arbeid vil vi helst påta oss?

15.12.2015

Pasienter ved 60 avdelinger ved norske sykehus får informasjonspakker fra Epilepsiforbundet. Slik kan de litt lettere leve med sykdommen. Evaluering av 16 brukerorganisasjoner viser at de bruker statlige informasjonskroner ulikt, men effektivt.

08.12.2015

Tekniske hjelpemidler gir frihet og trygghet, og forbindes nødvendigvis ikke med noe negativt og det å bli gammel.

02.12.2015

Mange innbyggere i Indre Østfold kan få hjelp av lege og sykepleier døgnet rundt nær hjemstedet sitt, i stedet for å bli sendt til sykehus. Fagansvarlig for tilbudet er spent på framtiden når kommunene selv tar regningen fra nyttår.

25.11.2015

Det er når teknologi tas i bruk at den får mening for brukerne. Men behovene til brukerne og situasjonen teknologien skal benyttes i snakkes det lite om.

20.11.2015

Det var ikke forskerne som ropte høyest under valgkampen, det betyr ikke at de ikke har noe på hjertet. Spørsmålet over stilles av Senter for omsorgsforskning og rettes mot landets nye ordførere.

16.11.2015

Hanne Tuntland ved Senter for omsorgsforskning leverer det første viktige bidraget om effekten av hverdagsrehabilitering

05.11.2015

Kommunene åpner stadig flere akutte døgnenheter. Men mange senger står ubrukte.

28.10.2015

Eldre synes det er hyggelig med forebyggende hjemmebesøk fra kommunen. Men nytten av besøkene er mer usikker. Gruppemøter kan være et alternativ.

20.10.2015

Etter et seminar i hovedstaden om hverdagen i norske sykehjem blir vi sittende å prate med en av foredragsholderne. Frode Fadnes Jacobsen har, blant veldig mye annet, studert rommenes påvirkning på omsorgstjenesten

28.09.2015

Kva skal til for at du og eg tar i bruk teknologi som kan hjelpe oss? Forskarar på Høgskulen i Bergen (HiB) skal no finne ut kva som skal til for at menneske og teknologi fungerer saman.

25.09.2015

Høgskolen i Telemark og Senter for omsorgsforskning - sør, har utviklet et landsomfattende opplæringstilbud i Aktiv omsorg på oppdrag fra Helsedirektoratet. På konferansen kan du lære mer om muligheter, motstand, motivasjon, mestring, og mersmak

22.09.2015

For en tid siden lanserte KS et «Veikart til velferdsteknologi». Et verktøy som ble utviklet for å hjelpe kommunene i gang med denne typen teknologi. Nå har det kommet et nytt veikart.

04.09.2015

– Politikere og helseledere tar for ofte avgjørelser uten å spørre hvor kunnskapsgrunnlaget for valgene de skal ta kommer fra, mener statssekretær.

28.08.2015

Pårørende har ulike behov for å kunne utføre omsorg og tilsyn hos nære familiemedlemmer. Men noen felles ønsker har de til kommunen.

28.08.2015

Lindås kommune, med sine åtte tusen innbyggere, er med på Norges største forskningsprosjekt angående omsorgsteknologi. Forskerne ved Senter for omsorgsforskning og Høgskolen i Bergen studerer teknologiens muligheter og begrensninger, og hvilke konsekvenser det får når man tar den i bruk.

26.08.2015

Helse- og omsorgssektoren er ikke den som har ropt høyest under valgkampen, derfor bestemte vi oss for å gi den ordet. Spørsmålet var som følger: Hvis du kunne styre den politiske debatten, hva skulle du ønske den handlet om nå mot slutten av valgkampen? Først ut er professor Aud Obstfelder.

23.10.2017

Nevronett er en veiviser som skal være til hjelp i arbeidet med aktivitetstilbud til personer med nevrologiske tilstander. Veiviseren er utviklet av Senter for omsorgsforskning i samarbeid med Helsedirektoratet.

Nevronett finner du her.

01.09.2015

Hva slags innhold har de kommunale pleie- og omsorgstjenestene, og hvilke oppgaver prioriteres? I en ny undersøkelse er situasjonen blitt kartlagt i et stort kommuneutvalg.